innfall

Jeg skal være veldig ærlig med dere. (Som om jeg ikke alltid har vært det)
Dere som evt. måtte finne det for godt å lese denne vanvittig kjedelige bloggen.
Ja, denne bloggen.
Jeg vet det er mange av dere bloggere der ute som ser det som sin plikt å lese andres blogger.
Og da skulle det vel bare mangle å legge igjen en kommentar eller ti også?
Dette er en praksis mange utøver til det fulle, helt til skrivekrampen tar dem.
Grunnet hyppig kommentering, ikke skriving/blogging.
Og det er dette som er kjernen i dette innlegget.
Jeg gidder ikke lese bloggen din.
Med mindre den har noe å by på.
Jeg er regelrett elendig til å følge andres blogger.
Ikke fordi jeg ikke bryr meg om den, om den måtte ha et vesentlig godt innhold, mener jeg.
Men fordi jeg har så mye annet å ta meg til enn å lese hva du gjorde på skolen.
Hva du gjorde på vei hjem fra skolen.
Hva du gjorde når du kom hjem fra skolen.
Og jeg ønsker overhode ikke å lese om hva du gjorde når du skulle til skolen igjen dagen derpå.
Innhold, folkens.
Innhold.
Om en person skriver 20 innlegg om dagen, er det ikke dermed sagt at disse innleggene har noe som interesserer meg nevneverdig.
Derfor leser jeg de ikke.
De bloggene jeg leser fast.
Så fast det lar seg gjøre (les: når jeg gidder).
Kan jeg telle på én hånd.

---

Så var det dette med kommenteringen, da.
Selv om jeg leser bloggen din, betyr det ikke nødvendigvis at jeg gidder å kommentere på innlegget ditt.
Det betyr ikke at innlegget var dårlig av den grunn.
Det trenger ikke bety noe som helst.
Jeg kommenterer ikke andres innlegg med mindre jeg føler jeg har noe å fare med.
Det blir litt som når VG stiller lesere spørsmål til forskjellige problemstillinger der man pent blir bedt om å svare ett av tre alternativer:
-Ja     -Nei     -Vet ikke
Evt. er alternativene formulert annerledes, men de betyr i prinsippet det samme.
Overraskende nok, synes nå jeg, er det så altfor mange som svarer "Ja" eller "Nei".
Er vi alle blitt eksperter?
"Synes du det var riktig av Obama å sende flere soldater til Afghanistan?"
"Ja" og "nei" topper statistikken.
Hva pokker vet vel vi om det?
Svaret er jo strengt talt "vet ikke", da ingen av oss har noen som helst ekspertise (i alle fall et fåtall) innenfor dette området.
Poenget mitt er altså at om du ikke har noe å fare med som respons, kan du la det være.
Hvorfor tror du egentlig Facebook innførte "Liker"-knappen?
Av to grunner: - for å spare kapasitet på serveren. - fordi folk har alt for mye viss-vass å komme med i intervevens kommentarfelt.
Kom for all del med en kommentar, så lenge den er basert på innholdet.
Om det måtte eksistere et.