Morgenrutine
En lyd.
Den gjentar seg.
Først i det fjerne.
Før det virker som om den er nærmere.
Jeg gløtter på høyreøyet.
Det er det som oftest er mest samarbeidsvillig om morgenen, og jeg anser det som det gode øyet mitt.
Det er vekkerklokken som lager lyden.
Fordi jeg har bedt den om å gjøre det.
Ved å aktivere alarmen på den.
Som vanlig synes jeg det var dumdristig av meg å stille klokken så tidlig, så jeg slenger hånda på toppen av den og treffer snooze-knappen.
I ren refleks og rutine.
Av en eller annen merksnodig grunn varer "snoozingen" i 9 minutter.
Dette er klokkens rutine.
Ikke 5 minutter.
Ikke 10 minutter.
Ikke 15 minutter.
Men 9.
Hvorfor, vet jeg ikke, men det kan jo tenkes at det er for å forvirre meg med å kutte ned på 1 minutt.
Derfor må jeg på ny gi klokka en ørefik med lanken etter 9 minutter.
Fordi jeg vil sove mer.
Og jeg har ikke dårlig tid.
Så jeg sover lenger.
Fordi jeg kan.
Vekkerklokken min
Jeg hater denne rutinen.
Jeg gjør det hver gang jeg ikke har dårlig tid.
Jeg setter klokken på til fornuftig tid for å kunne komme meg opp og gjøre noe ut av dagen.
Det ender med at jeg denger til snooze-knappen hvert 9. minutt i minst 2 timer.
Og ja, jeg sovner for hver gang jeg har trykket på den.
Når jeg våkner er jeg ikke akkurat det man kan kalle uthvilt.
Jeg er sliten.
Som vanlig.
Kaffe hjelper ikke.
Så jeg lager espresso.
Kruttsterk.
Nesten så den blir tykk som sjokolademousse.
Men bare nesten.
Så spiser jeg noe, drikker et eller to glass juice, gomler noen c-vitamintabletter og tar en kjapp dusj.
Dette er en god dag.
En del av rutinen min er å være urutinert.
Jeg går alltid til jobb på det samme tidspunktet, men noen ganger går jeg saktere enn andre.
Jeg drikker sjeldent den samme typen kaffe, og jeg drikker sjeldent den samme typen juice, selv om jeg er en stor fan av appelsinjuice.
Jeg står ALDRI opp på det samme tidspunktet.
Dette kan ha noe med den rare snooze-funksjonen min å gjøre, men det er jeg neimen ikke sikker på.
Så drar jeg på jobb.
Hvis jeg ikke forsover meg.
En av de mest perfeksjonerte morgenrutinene jeg har vært borti leste jeg i boken American Psycho.
Christian Bale som Patrick Bateman gjennomfører denne rutinen så perfekt at det er rent skremmende.
Har du en fast morgenrutine, eller har du en like urutinert rutine som meg?
Den gjentar seg.
Først i det fjerne.
Før det virker som om den er nærmere.
Jeg gløtter på høyreøyet.
Det er det som oftest er mest samarbeidsvillig om morgenen, og jeg anser det som det gode øyet mitt.
Det er vekkerklokken som lager lyden.
Fordi jeg har bedt den om å gjøre det.
Ved å aktivere alarmen på den.
Som vanlig synes jeg det var dumdristig av meg å stille klokken så tidlig, så jeg slenger hånda på toppen av den og treffer snooze-knappen.
I ren refleks og rutine.
Av en eller annen merksnodig grunn varer "snoozingen" i 9 minutter.
Dette er klokkens rutine.
Ikke 5 minutter.
Ikke 10 minutter.
Ikke 15 minutter.
Men 9.
Hvorfor, vet jeg ikke, men det kan jo tenkes at det er for å forvirre meg med å kutte ned på 1 minutt.
Derfor må jeg på ny gi klokka en ørefik med lanken etter 9 minutter.
Fordi jeg vil sove mer.
Og jeg har ikke dårlig tid.
Så jeg sover lenger.
Fordi jeg kan.
Vekkerklokken min
Jeg hater denne rutinen.
Jeg gjør det hver gang jeg ikke har dårlig tid.
Jeg setter klokken på til fornuftig tid for å kunne komme meg opp og gjøre noe ut av dagen.
Det ender med at jeg denger til snooze-knappen hvert 9. minutt i minst 2 timer.
Og ja, jeg sovner for hver gang jeg har trykket på den.
Når jeg våkner er jeg ikke akkurat det man kan kalle uthvilt.
Jeg er sliten.
Som vanlig.
Kaffe hjelper ikke.
Så jeg lager espresso.
Kruttsterk.
Nesten så den blir tykk som sjokolademousse.
Men bare nesten.
Så spiser jeg noe, drikker et eller to glass juice, gomler noen c-vitamintabletter og tar en kjapp dusj.
Dette er en god dag.
En del av rutinen min er å være urutinert.
Jeg går alltid til jobb på det samme tidspunktet, men noen ganger går jeg saktere enn andre.
Jeg drikker sjeldent den samme typen kaffe, og jeg drikker sjeldent den samme typen juice, selv om jeg er en stor fan av appelsinjuice.
Jeg står ALDRI opp på det samme tidspunktet.
Dette kan ha noe med den rare snooze-funksjonen min å gjøre, men det er jeg neimen ikke sikker på.
Så drar jeg på jobb.
Hvis jeg ikke forsover meg.
En av de mest perfeksjonerte morgenrutinene jeg har vært borti leste jeg i boken American Psycho.
Christian Bale som Patrick Bateman gjennomfører denne rutinen så perfekt at det er rent skremmende.
Har du en fast morgenrutine, eller har du en like urutinert rutine som meg?
Signe Elise
23.okt.2009 kl.10:39
fluefaen
23.okt.2009 kl.21:54