Da du trodde det hele var over

Motgangen har satt sine spor.

Med et til tider hardt og kaldt grep har den holdt deg nede.

Den har ftt deg til tenke at det ikke er s farlig lenger.

Om de nre rundt deg neglisjeres, at du ikke lenger smiler eller ler.

Du har vendt deg til tanken.

At ingenting er gratis. At nr man frst vil ha noe, m man jobbe for det.

Du tenker som s at nr du har jobbet og jobbet uten se engang et snev av gode resultater.

Da kan det vre det samme.

Det spiller jo ingen rolle hva du foretar deg nr ingen likevel bryr seg,

Motgangen har denne effekten p deg.

Kanskje fordi motgangen er deg?

Det er deg selv du motarbeider.

Og du liker det.

Helt til underbevisstheten din plukker opp noe og reagerer.

"Kom deg p beina igjen.

Du kan ikke sitte her i sla med brennevinsbesudlet sinn og tomme lommer.

Du har s jvlig mye mer gi.

Skjerp deg."

Frst da velger du en annen sti.

Den som snur rett fr det totale mrke.

Den som gr rett frem, i oppoverbakke.

Tilbake.

Ingen svinger eller blindveier.

Den tar deg tilbake. Til en verden der et hvert smil gjengjeldes med genuin glede.

Sakte, men ganske s sikkert. Trekker mrket og motgangen seg tilbake.

En kriblende flelse, lik den du har om vren, bygger seg opp i ditt sinn.

Nesten som frste gang du er forelsket, eller ser din partner naken foran deg.

En flelse av tilstedevrelse og harmoni. Nesten s klisjaktig og ekkel at du ikke tror den er ekte.

Nesten s tilbakestende kvalm at den kunne vrt kopiert fra en romantisk komedie med Barbara Streisand.

Men den vokser. Flelsen.

Og du trives med den.

Den er deg og du er den.

For dette er ditt rette jeg.

Og nr du har vandret den rette stien.

Opp igjen.

Nr du trodde det hele var over. Og du i full aksept var klar for gi opp.

Det er da du mter deg selv igjen.

Den nysgjerrige, livsnytende, smilende og morsomme personen du er.

Det er da du ser p henne med glitrende, smilende yne og sier.

"Jeg elsker deg".

Ikke glem hva som ligger i arkivet Mai 2011 Januar 2011 Oktober 2010
hits